Job 19 - En god taper viser sin styrke

Tekstbetraktning over Job 19

På beundringsverdig vis holder Job fatningen etter runde på runde med kvasireligiøs filleristing. Han har ikke mye igjen å skryte av, men tviholder med beundringsverdig kraft på overbevisningen om at Gud tross alt ikke har forkastet ham. Jeg tror jeg ville ha omskrevet det skalden Snigle-Halle sa til kong Harald Hårdråde til noe slikt som «Drep meg, venner, men ikke med ord.» Taleflommen de serverer Job er like lite matnyttig som grøten kongen bød sine menn på.

Et feiltrinn sjelesørgere kan begå er at de i sin iver etter å hjelpe slutter å lytte til hva som egentlig blir sagt, og henger seg opp i det de tror de hører. På den måten skapes flere sår enn de leger. Med slike leger skal man ha jernhelse for å være syk. Ofte er det enkle best, selv om det ikke høres høres like overbevisende ut. Av og til er man henvist til å tro på tross av heller enn på grunn av.

«Jeg vet at min gjenløser lever!» Takk skal du ha, Job, for at du klarte å levere denne kraftsatsen. Det er ingen skam å klamre seg til et halmstrået når Gud holder i den andre enden. «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige.» Matt 11:25

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten