Rom 9,1-5 - Blø for 'enga!

Andakt for 11. søndag e.pinse, tekstrekke I - www.bibel.no

Tenk om du spilte cupfinalen i fotball og plutselig hadde fri vei mot mål. Likevel stopper du opp og hilser hjem i steden å sette seiersmålet i nota. Da tenker jeg noen og enhver hadde revet seg i håret og skreket av fortvilelse. Selv om Paulus ikke var så veldig opptatt av fotball, er det noe av det samme han prøver å beskrive. Han skulle gjerne ha gått av banen og gitt jødene sin plass på laget hvis det kunne sikre dem en plass himmelen.

Kanskje ikke så rart. For det første var Paulus jøde han også og kunne takke trofaste forfedre i mange generasjoner for at det fantes et folk og en nasjon da Jesus ble født. Den sterke tilliten til Gud hadde mange ganger ført dem ut av større problemer enn slavetiden i Egypt. Men nå var det denne tradisjonen som hindret dem i å komme helt i mål. De vil heller fortsette å vente på Messias enn å ta imot ham da han kom. Dette så Paulus, og det var mer enn han kunne bære.

Å være kristen vil si å høre til Kristus. Når vi hører til noen, betyr det at vi helst bor sammen med dem, spiser sammen med dem og sover sammen med dem. Da er det ikke til å unngå at vi begynner å tenke likt, snakke på samme måte og like de samme tingene. Vi smitter hverandre med mer enn virus og bakterier. Jesus elsket oss så høyt at han ga sitt liv for at vi skulle få leve. Denne kjærligheten smittet Paulus så kraftig at han var mer enn villig til å lide for noen han også. Er du klar til å blø for laget ditt?

Publisert av Bibelleseringen © 2005 Jan Roar Sekkelsten