Et sted å være

1. Mos. 1,1-19: (Logos 1-2010, del 2:8)
På mindre enn fire hundre norske ord er scenen er satt og historien begynner. Med bred pensel spennes hele landskapet ut som skal bli et hjem for oss. En skapende Gud som vet hva godt er innreder tilværelsen med hav, himmel og tørt land med busker og trær. Og allerede før han er kommet så langt er lys og mørke, natt og dag, satt på plass. Beretningen er like forbløffende som den er kort og presis.

I andre (religioners) hellige skrifter finner vi skapelsesberetninger som er mye mer utfyllende og påkostet enn den Bibelen byr oss. Det er heller ikke den eneste forskjellen. Her er bare èn gud, og hverken sol, måne eller stjerner tillegnes noe guddommelig. Hvor tok de det fra, de som formet denne arven og ga den videre? Men om den er lite utbrodert er det er ingen grunn til å føle seg snytt. Et enkelt bilde forteller mer enn tusen ord og kan gjøre oss målløse.

- Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Salme 8,4f