Fred, frihet og alt gratis, men hvor lenge var Adam i paradis?

1. Mos. 3,1-7: (Logos 1-2010, del 7:8)
Betingelser og begrensninger har altså aldri vært vår sterkeste side. Gud skapte altså mennesket til frihet under ansvar. Vi kan bare fantasere hvordan ting ville vært hvis ikke Adam og Eva hadde falt for slangens listige markedsføring av forbuden frukt. Sjelden har en mindre tue veltet et større lass. Språket vårt er like fullt av henvisninger til syndefallet som hverdagen er av situasjoner der vi må ta etiske og moralske valg.

Jeg har hørt mange utfall mot Gud for at han plantet det treet i hagen og dermed innførte tabbekvoten. Han som skapte oss og ellers vet alt, måtte da forutse hvordan det kom til å ende? Det rare er at de samme som snakker høyest om personlig frihet og ansvar for egne handlinger er de første til å rope på tilsyn og kontroll. Nei til offentlig innblanding, men ja til mer politi i gatene.

Trangen å skyve skylda for ulykker og feilgrep over på andre kan dessverre ikke frita oss fra ansvaret vi fikk sammen med friheten til å tenke selv. At andre har gjort akkurat det samme eller verre ting mot oss er og vil alltid være en dårlig unnskyldning. Øye for øye og tann for tann er umulig å forene med tilgivelse og forsoning, selv om ingen av delene er det samme som dårlig hukommelse.