1. Mos. 3,8-24: (Logos 1-2010, del 8:8)
Det er noe profetisk over at Gud først fører menneskene ut av paradiset, og så lager klær til dem etterpå. Jeg er glad for at vi kom fra naskingen i Edens hage med livet, om ikke æren i behold. Tillitsforholdet mellom skaper og hans ypperste skapning ble lagt dødt. Fortroligheten og nærheten var borte, men ikke for alltid. Utvisningen fra hagen peker framover mot tilgivelse og forsoning gjennom Jesus.
Spørsmålet vi kan stille oss, er om Gud var dumsnill som lot oss slippe unna med utvisning og karantene. Skal jeg være helt ærlig, -og det skal man jo, tror jeg slik ettergivenhet i forhold til en veldig klar advarsel ville vært tungt å oppdrive hos meg selv. Adam og Eva visste hva de gikk til, men de gjorde det likevel.
Foreldre må tåle mye fra sine små, og heldigvis dekker kjærligheten opp for ganske solide rampestreker. Det er god pedagogikk å være prinsippfast og la den oppvoksende slekt føle hva det innebærer å ha ansvar. Men man lærer ingen ting av å være død. Tilgivelse lærer man dessto mer av. Ef. 3,14-21 er viktigere enn å statuere eksempler.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar