Gartnerens ansvar

1. Mos. 2,4b-17: (Logos 1-2010, del 5:8)
Rett etter skapelsesberetningen i 1. Mos 1 får vi en slags oppsummering her i kapittel 2. Denne gangen forbigås lys, mørke, hav, himmel, land, dyr, og vekster i ekspresstempo før vi lander på det som er vårt særpreg som mennesker; Evnen til refleksjon og dermed ansvar for egne avgjørelser. Blant en uendelighet av frihet finnes også muligheter som vi ikke skal benytte oss av. De er en del av Guds vesen og hører dermed til i livet og tilværelsen, men det er ikke opp til oss å disponere dem.

Men det er fristende å benytte slike sjanser rett og slett bare fordi vi kan. Det kan være å levere en skarp replikk som smeller døra igjen for videre diskusjon, eller å trå på et insekt som tilfeldigvis kom til å fange oppmerksomheten vår. Ofte tenker vi ikke over det i det hele tatt. Det gjør jo ingenting. Og når det gikk greit en gang, øker sannsynligheten for at vi benytter muligheten en annen gang og gjør det samme neste igjen. Før vi vet ordet av det er det blitt en vane, et prinsipp eller kanskje en hel forretningsidé. Hvem kan nekte deg å realisere ditt potesiale? Men ansvar gir oss ikke bare uante muligheter. Det betyr like mye respekt for begrensningene.