Her blir det liv. Rai-rai!

1. Mos. 1,20-2,4a: (Logos 1-2010, del 4:8)
Parken er klar og skaperen fyller den med liv. Jeg er så fascinert av naturen at jeg har tatt deler av den i hus i form av hunder, katter, kaniner, fugler og akvariefisk. Det å slappe av med en katt på fanget eller å se fortroligheten i to mørke hundeøyne gjør noe med meg. Det er også en form for økologi, den ubrytelige avhengigheten mellom ulike livsformer, som er selve forutsetningen for liv og vekst.

Det er inderlig godt for sjelen å føle ubetinget samhørighet med noe eller noen. Denne trangen til fellesskap og samhold uttrykker selve limet i skaperverket. Bibelen poengterer at mennesket ikke er mann eller kvinne. Mennesket er som kvinne og mann. De utfyller hverandre, og derfor er det ikke rart at dette blir trukket inn i Ef. 5,30-32 for å beskrive forholdet mellom menigheten og Kristus, brud og brudgom. Vi har hørt sammen siden tidenes morgen.