Alle er vi like. Men er noen likere enn andre?

2. Mos. 9,1-12:
(Logos 1-2009, del 7:11)
Dette spørsmålet tvinger seg fram når plagene i Egypt dreier fra å være generelle til bare å gå ut over egypterne. Som bibellesere får vi forklaringsproblemer når Gud åpenbart handler etter en annen standard enn vi er vant til. Egypternes husdyr dør og folk får verkebyller. Hos isrealittene går livet som før. Kan Gud være rettferdig nå han likevel gjør forskjell på folk?

I vår kultur, sterkt preget av evangelisk kristendom og sosialdemokratisk politikk, er vi vant til at rettferdighet skal innebære likhet for loven og at alle har rett på samme behandling. Det harmonerer dårlig på det som skjedde i Egypt, og mange mener det samme gjelder spørsmålet om frelse og fortapelse.

Det første vi må innrømme, er at Gud fader, himmelens og jordens skaper, er den som bestemmer. Han handler ikke etter hva vi mener er rettferdig. Det er hans ord og handlinger som bestemmer hva som er rettferdig. Som skapninger på Guds jord må vi bøye oss for det. Vi mennesker kan ikke sette oss til å dømme noen, men Gud kan gjøre det med all mulig rett. «Herren gav, Herren tok. Herrens navn være lovet!» (Job 1,21)