20 februar 2009

Hovmot står for fall

2. Mos. 7,14-8,11:
(Logos 1- 2009, del 4:10)
Det sto klart for Moses og Aron at farao ikke hadde den minste respekt verken for dem eller deres gud. Farao var så på hjemmebane at slaver som klaget og ba om fri ikke ble tatt alvorlig i det hele tatt. Teksten sier ingen ting om hvilke tanker Moses gjorde seg etter det første møtet, men når han blir mønstret foran neste runde er han klar til å gå.

Det kreves tålmodighet når store forandringer skal skje. Enda mer tålmodighet trengs det når vi selv er hellig overbeist om hva som er det rette, mens andre er mer opptatt av å ta andre hensyn eller ikke bryr seg. Det kan synes unødvendig av egypterne å utfordre Guds vilje, men det var deres valg. Ville de måle krefter, så fikk det bli på den måten.

Dette gjelder like mye der Jesus kaller oss til å gå mot strømmen og heve stemmen mot det populære, det politisk korrekte og allment aksepterte. Det koster å stå på Guds Ord, men når man er blitt kjent med Jesus frister ikke alternativene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar