Å bringe budskapet til en tunghørt verden

2. Mos. 5,22-6,13:
(Logos 1-2009, del 1:11)
Farao hadde tungt for å fatte alvoret, så vondt blir bare verre for isrealittene. Derfor vender Moses tilbake til Gud i fortvilt bønn. Og svaret er at Guds uttalte vilje står fast. I tillegg gir han seg tilkjenne med et nytt navn; Herren. Israelittene var vant til å ha herrer over seg, men for egypterne var dette sjokkerende nytt. Skulle slavenes gud ha noe han skulle ha sagt i faraos eget rike?

Gud, den allmektige er herre ikke bare for dem som tror, enten farao liker det eller ikke. Vår Gud, Jesu Kristi Far, er Herren over alle, enten de erkjenner det eller ikke. Makter og myndigheter kan nok lage ubehagelig støy og virvle opp skremmende mye støv, men før eller siden faller også det til bakken.

Når Gud taler, skaper han. Derfor er det hverken Moses, Aron eller vi som skal få ting til å skje i en tunnghørt verden. Vi kan vitne, plante og gjødsle ordet fra Gud, men det er Herren som får virkeligheten til å vokse.